M/K Grinnøy

HISTORIKK
v/H. Larsson-Fedde.

BYGD AV TRE

00/1941: Levert som GRINNØY til Oskar Frøyland, Minde, Bergen 
00/1941: Solgt til A/S Nordkyst ( Astrup Holm) Tromsø 
00/1942: Flyangrep (skadet) 22. juli 1942. Se sjøforklaring. 7 manns besetning og 30 passasjerer.
00/1952: Solgt til Jonas P. Sørgård m.fl., Linesøy, Tromsø 
00/1953: Overført til Jonas P. Sørgård m.fl., Linesøy, Tromdheim 
00/1956: Overført til Jonas P. Sørgård P/R, Linesøy, Trondheim
10/1974: Grunnstøtte den 15/10-1974 ved Kjøllefjord med fiskelast.

Besetning: 8 mann

Passasjersertifikat for 25 personer

Kaptein: Torleif Davidsen

Leid motorkutter i erstatningsruten:

Tromsø til Finnmark fra 24.1.42 til 31.10.44.

I perioden gjennomførte 1 tur til Hammerfest, 1 til Honningsvåg, 5 turer til Smalfjord
1 til Mehavn, 9 til Vardø og 38 turer til Vadsø, tilsammen 55 turer
med en samlet distanse på 34800 kvartmil. 

"Farlig farvann - Hurtigruten i nord 1940-1945", Alf R. Jacobsen, Oslo, 2019, s. 180-181:

"[22. juli 1943:] Ingen så flyet før det skar ut av skyene og suste over Grinnøy i lav høyde. Det lignet en gribb i grå, grønne og sorte farger, og brølet fra motorene fikk tusenvis av sjøfugl til å lette fra klippene rundt Tanahorn. Sommernatten var sval og lys. Vinden bar med seg eimen av lyng og jord, og trekkspill og kortstokker var funnet fram. Erstatningskaffen smakte brent, men de voksne dempet smaken med skvetter av blank sprit. For de av de tretti passasjerene som lukket øynene, var det lett å drømme seg bort og tro at krigen var et helt
annet sted. Men over dem var flyets bombeluker åpne. Egget, som med gyngende bevegelser seilte mot havflaten, var fylt av ild. En vannsøyle reiste seg i mastehøyde. Trykkbølgen feide over fordekket. Sang og glad latter ble avløst av panikkslagne rop om hjelp. Maskingeværene knatret stakkato. Kulene smalt i sjøen som om en plutselig haglstorm passerte. [...]

Den sovjetiske piloten var på fri jakt og ville ikke gi seg. Nye bomber tumlet ut og smalt i sjøen akterut. Nasjonalitetsmerker og sivilpersoner må ha vært lett synlige, men all ridderlighet var tilsynelatende borte.
Igjen feide maskingeværbygene over kutteren. [Skipsfører Torleif] Davidsen skjønte at det sto om liv eller død. Han startet maskinen, rev til seg en sjømannssekk og snurret rattet. [...]

Davidsen pustet ut og dreide av. Han klistret Grinnøy til bredden av Tanafjorden og krysset munningen på høyde med Finnkongkeila. «Angrepet sto på cirka en halv time. Skroget fikk en del hull og skader etter kuler og splinter, og vi dro en del vann. Men verken besetningen på åtte eller noen av passasjerene ble såret. Alt gods var plassert under dekk og kom uskadd gjennom det hele".


Se også
http://www.warsailors.com/homefleet/shipsg.html#Gr