Maritime inquiry 1939 - 1945

The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.

Date
October 13, 1942
Location
Nord-Atlanteren, 10 dager ut fra New York. Omtrent N. br. 52 grader 54 min. Lg. W. 43 grader 55 min.
Cause
Torpedert [av tysk ubåt]
Cargo
651 tonn stål, 944 standard trelast
Route
Providence, Rhode Island - U.K.
Crew list
Komplett
Survived
10
Captured
0
Deceased
0 [19]
Missing
19
  • Abstract

    Date
    October 28, 1942
    Location
    London
    Administrator
    Konsul J. Gregg

    ...

    Fremstod styrmann Jonas Anton Berg Arvesen ... førstestyrmann ombord ...

    Styrmann Arvesen forklarer at skibet var en brøndbåt (Fredrikstadtype) med mannskapslugarer i poopen og lugarer midtskibs for offiserer, kokk, hjlpegutt, messegutt og kanonskytter.

    ...

    Styrmann Arvesen fremla en kopi av en rapport som han hadde skrevet 20. oktober ombord i korvetten. ...

    Rapporten blev oplest. Styrmann Arvesen henholdt sig til den fremlagte rapport som han erklerte at vere riktig i alle henseender.

    Han blev ikke kastet ut av køien, men merket med engang at skipet fikk slagside til styrbord. Han har ikke veret ute for torpedering før.

    Maskinen stoppet straks, men han vet ikke at si om torpederingen standset maskinen.

    Han hørte ingen ordrer og så ingen av offiserene.

    Da han kom til sin livbåt var denne allerede kommet ned på rekken og blitt hengende på rekken. Det hørtes slik som om trebordene i båten kraset, så han var redd for at båten ikke vilde holde.

    "Fagersten" var det første skip som gikk. Han har hørt at det samme nat gikk et annet skip.

    Mens man lå på veiret om natten så man fuldt op av snowflakes-lys og følgelig var der da nytt angrep av undervannsbåt. Av den grunn brukte livbåten ingen signaler om natten. Sjø og vind holdt sig. Sjøankeret fungerte tilfredsstillende dog tror han at oljen var i tykkeste laget.

    Inntil henimot dagslys såes "Fagersten" som nu lå lavt på vannet og nu ikke hadde noen slagside. Han går ut fra at skipet er sunket. Om morgenen såes vrakgods, nemlig tømmer, antagelig fra "Fagersten".

    Godt efter dagslys sattes seil og kurs omtrent retvisende syd og holdt undav veiret.

    Seilet var gammelt og forreste kause på seilet brak så skjøtet skilte sig fra seilet. Seilet slog da voldsomt og antagelig som følge derav rød festingen (spiker elle skrue) i båten for ringen til styrbord svant. Man hadde vel da seilet en times tid. Kanskje var spikrene rustet. Toften blev vridd så den delvis brak. Sjøankeret blev da satt ut igjen.

    Alt foreskrevet redningsmateriel på d.s. "FAGERSTEN" var forhånden på skipet og alt redningsmateriel var i forsvarlig orden. Det manglet ikke noe av det foreskrevne materiel i bakbord livbåt.

    Der var ingen tid i New York til at holde båtmanøvre eller sette livbåtene på vannet, heller ikke i Providence.

    Av livbåter var der 2 ordinere, 1 motorbåt og dessuten en gig. Besetningen var på båtlisten fordelt på de ordinere livbåter.

    Alle båter var midtskibs. Motorbåten (ikke helt ny) stod i krabber, davitene utsvinget. Bakbords livbåt (gammel) hang i daviter utsvinget. Likeså styrbord livbåt (ny). Styrbord livbåt var en stor kraftig båt for 36 mann og efter styrmann Arvesen en meget bedre båt end bakbords livbåt.

    Det var tilstrekkelig tid til at få ut motorlivbåten skjønt dette vilde tatt antageligen en halv time. Beregningen med motorlivbåten varat den skulde flyte op når skipet sank.

    Styrmann Arvesen mener at pumpen i livbåten var for liten til at monne noe. Den var ny (Montreal).

    Der burde efter styrmann Arvesen's mening veret røksignaler. Det var røken fra rakettene som korvetten så.

    En i London påmønstret norsk matros og kanonskytter gikk iland i New York uten landlov og blev akterutseilet. Matrosene gikk kanonvakt.

    Blandt de 19 savnede var der ingen andre utlendinger end messegutt Stainer.

    De ombordverende på bakbordlivbåt var:

    1ste styrmann Jonas Arvesen

    3dje maskinist Olav Hauge

    Hjelpegutt Hobber

    Byssegutt Bastelid

    Fyrbøter Evensen

    Fyrbøter Johansen

    Matros Alfred Berntsen

    Lettmatros Reidar Nesset

    Lemper Roberg Glen

    Lemper Collier

    Styrmann Arvesen var radiotelegrafist ombord og hadde selv efterfyldt og ladet batteriene for radiotelegrafen ombord (også hovesenderen gikk fra batteri). Dette skjedde i New York like før avgangen.

    En radiosender på bakbordlivbåt vilde det veret meget ønskelig at ha hatt.

    Det var omtrent samme veir hele tiden den 13 oktober. Det var byger, men de var ikke langvarige.

    ...

    Fremstod 1. vidne Olav Wilhelm Hauge ... 3. maskininst ombord ...

    På turen var skipet fuldt bemannet. Alle friske Det var bra veir inntil 12. oktober. Intet observertes.

    Vidnet har ikke veret ute for torpedering før. Han hørte et kraftig smeld og skipet rystet. Han satt da i maskinen på en kasse og blev slengt mot styrbord side. Var straks på det rene med at det var torpedo og stengte maskinen som gikk med 3/4 fart som vanlig. Noen ordre fra broen kom ikke. I det samme øieblikk han stengte maskinen gikk den elektriske alarm. Det var to klokker midtskibs, en i hver gang, og likedan akterut. Båten la sig straks over til styrbord. Slagsiden som skuten fikk var slik at det var meget vanskelig at stå på dekket, da han kom på båtdekket. Akkurat i det øieblikk torpedoen rammet kom vann inn i maskinen fra bunkersen. Lyset gikk ikke.

    Han gikk til sin båt bakbordlivbåt straks. Noen skade på skipet har vidnet ikke observert. Han så at lyset var på i lugarene midtskibs. Han har hørt at lyset var på også akterut. Styrmannen kom til livbåten like efter. Bernhoft var kommet allerede, likeså Nesset. Denne skal ha sett kapteinen. Vidnet så ingen offiserer uten styrmannen. At det stod noen folk ved styrbord livbåt så vidnet men merket sig ikke 2. styrmannen. Derimot hørte han fra livbåten at 2. styrmann ropte at det var ikke nok folk til styrbordlivbåten.

    Fra livbåten så man ved rekken en 6-7 mann, deriblandt 2. maskinisten og messegutten og en av fyrbøterne. Av disse 6-7 mann, hoppet 2 i sjøen og kom velberget i livbåten. De som hoppet var Nesset og lemper Glen. De andre gikke vel til styrbordsiden.

    Låringen av bakbordlivbåt gikk efter omstendigheterne bra. Skibets slingrekjøl var 2 meter over vannskorpen. Man hadde i den svere sjø full hyre med at holde båten av.

    Livbåten drev hurtigere end skipet og kommen et stykke foran skipet såes lys fra en flåte som kom frem aktenfor skroget. Det må ha veret flåten på poopen. Flåten på fordekket såes på sin plads på skibet. Lyset var det som tendes når flåten kommer på vannet. Straks efter at vere observert kom der raketter fra flåten nemling en 4-5 stykker. Det blev forsøkt at ro op mot vinden til flåten som lå kanskje 100 meter av, men det var totalt umulig at ro livbåten mot vinden. Forøvrig var bare 4 dyktig til at ro, de andre for forkomne.

    "FAGERSTEN" såes nu at rette sig op igjen og lå omtrent jevnt på vannet men hele skroget var forsvunnet. Ingen signaler kom fra "FAGERSTEN".

    Vidnet tror at styrbord livbåt var satt ut.

    Bakbord livbåt sendte ingen signaler om natten.

    Kankje en times tid efter torpederingen sendte konvoyen op lys en kvarters tid. "FAGERSTEN" svandt av syne kanskje halvanden times tid efter torpederingen. Om morgenen observerte vidnet tømmer på vannet.

    Seilet og masten gikk efter en halv times seiling. Et par timer efter såes korvetten første gang og man sendte 3 raketter. Et par timer efter kom korvetten på ny og man sendte 2 raketter, hvilke var de to sidste man hadde igjen. Veiret var mere sigtbart da man sendte disse to. På korvetten fortalte man at røkstripe var sett stige op. Sjøen var meget høi fremdeles. Korvetten hadde ikke kunnet se livbåten, sagde man på korvetten. At komme ombord på korvetten var meget besværlig.

    Ved torpederingen var veiret slik at vidnet tenkte sig at det var et spørsmål om en livbåt kunde klare sig.

    Vidnet tror at seilet gikk fordi båten tok en sjø forkjert. Masten blev presset forover. Det var ikke så at vantet røk.

    I bakbord livbåt skulde 2. maskinisten veret, likeså en engelsk messgutt. Fyrbøter Johannsen tilhørte egentlig styrbordlivbåt. Johannsen fortalte at da han kom til stb. livbåt var ingen der. I bakbord livbåt kom med fra poopen 2 engelske mannskaper, men ingen andre fra poopen. Collier fortalte at noen stod i gangen i poopen og likesom ikke visste hvad deskulle gjøre.

    Flåtene ombord var av samme type som vidnet før har sett nemlig med 4 fater.

    Motorlivbåten var en glimrende båt. Motorlivbåten hadde veret satt på vannet for 4 måneder siden i Skottland.

    Vidnets inntrykk er at redningsmateriellet ombord var i meget god stann. Vidnet vet ikke at noe manglet.

    Før avreisen fra Amerika hadde det ikke veret båtmanøvre der.

    Sidste båtmanøvre som vidnet erindrer var i Lodnon 2 1/2 måned tilbake, men båtene blev ikke satt på vannet.

    Ombord blev redningsvest båret når man hadde vakt på broen. Ellers hadde man i alm.het ikke vesten på sig.

    ...

    Fremstod 2. vidne Reidar Nesset Hareide ...

    Bortsett fra den akterutseilte matros (og kanonskytter) hadde skipet full besetning og besetningen var på kokken ner den samme besetning som ved avgang fra England. Alle var friske.

    Fra New York hadde veiret, veret rusket. Dagen før torpederingen begyndte det at friske på og bli større sjø. Vidnet syntes at fra midnatt av ulykkesnatten hadde veiret gitt sig litegran. Men ved lysningen om morgenen frisknet det på igjen. Veiret ga sig ikke den 13de.

    Han hadde veret på broen fra kl. 12 og var først utkikk (intet observert) i henved halvanden time. Han hadde stått tilrors en times tid, stø kurs, jevn fart, da torpederingen hendte.

    Torpedoen straf på styrbord side og vistnok i forrummet. Skibet rystet men ikke svert meget. Skibet la sig nesten med engang over til styrbord. Han fikk nathuset i ansiktet. Noen skade på skibet har vidnet ikke observert.

    Straks efter torpederingen trykket vidnet på alarmklokken i styrehuset noen ganger idet 2. styrmann gav ordre herom. Noen annen ordre hørte han ikke.

    På broen var 2. styrmann og utkikken som var matros Sund. Kapteinen hadde vidnet sidst sett kl. 1/2 7 efterm. den 12te på broen.

    Vidnet sprang til sin livbåt, bakbords livbåt, gående ned på styrbordssiden til båtdekket og han så da kapteinen stående i døren til bestikken ikke fuldt påkledt. "Er vi torpedert" sa kapteinen og talte ganske rolig. Vidnet fløi videre. Han så på båtdekket 2. styrmann som da skulde til at lukke hurtig lukkeren. Han la ikke så nøie merke til styrbordlivbåten. Han mener at det skulde jo veret lettere at sette ut båt på styrbord siden som lå mer i le.

    Mens vidnet stod og hjalp til med å låre bb. livbåt og såviodt var begyndt hermed hørte han 2. styrmann rope: Det er ikke nok folk til båten. Altså at det ikke var nok folk til å låre styrbordlivbåten.

    Vidnet var førstemann til bakbord livbåt. Så kom båtsmannen strask efter vidnet. Vidnet så såvidt 1. maskinisten på båtdekket.

    Vanskeligheten ved låringen av b.b. livbåt var foruten slagsiden, slingringen av skipet. Det er mulig at båten blev slått lek. Om natten tok båten sjø inn og man måtte øse jevnt. Vidnet så ikke at livbåten hadde lekkage.

    Vidnet går ut fra at styrbordlivbåten er blitt satt ut.

    I livbåten kom vidnet ved at gå ned leideren og hoppe isjøen, med redningsvest på. Den neste som kom i båten var en engelsk lemper og ahn var sidstemann. Oppe ved rekken stod det flere bl.a. 2. maskinisten (uten rednigsvest) en engelsk messegutt (uten redningsvest) og fyrbøter Hansen. Et mannskap som var med å låre bb. livbåt kom ikke med i denne.

    Senere så han ikke noe til noen ombord.

    Ganske kort tid efter at bb. livbåt var av, såes karbidlys, og likeså endel raketter, noen få hundrede meter borte. Det må ha veret en flåte. Formodentlig poop flåten. Det var helt umulig at ro op til den. Man forsøkte alt man kunde. Senere så man intet til flåten. Andre signal lys såes ikke. Det var ingen lystegn fra skibet.

    Om morgenen fandt man i forenden på bb. livbåt, under baugplaten, hvor der var forskjellig andet, både lommelykte raketter og fyrstikker. Man hadde ledt om natten forgjæves efter disse ting. Om natten hadde man ikke noe at lyse med.

    "FAGERSTEN" hadde veret nesten første skib i konvoyen. Fra denne kom meget snart efter torpederingen en sver oplysning av lysraketter fra mange skib. Bb. livbåt lå mellem konvoyen og flåten. Til flåten så man intet under denne oplysningen.

    Vidnet så ikke så nøie efter "FAGERSTEN" fra livbåten av. Der kom en hagelbyge og senere så han intet til skibet.

    Vidnet så ikke noe vrakgods om morgenen.

    Man hadde seilt kanskje en times tid uten uhell da noe ved seilet gikk løs eller itu. Festet i båten for masten røk. Man halte seilet inn fra sjøen. Vidnet la ikke merke til om det var rev på seilet, men seilet var ialfall ikke revet.

    Sjøankeret fungerte bra. Vidnet hadde forøvrig ingen erfaring med sjøanker. To man trengtes til at passe det.

    Redningsmateriellet ombord var almindelig bra. Han vet ikke at det manglet noe på det som skulde vere.

    Det var ikke noen bestemt ordre om at redningsvesten skulde vere på til stadighet. Forhollet var faktisk at redningsvesten blev tatt av på frivakt.

    At få motorbåten ut ved davitterne vidle tiltrenge minst 6 mann. Motorbåten på "FAGERSTEN" var beregnet på at skulde flyte op når skibet sank. Motorbåten var ikke utsvinget.

    Under de forhåndenverende omstendigheter vilde det naturligvis trenges mer end 2 mann til å låre styrbordlivbåten som var utsvinget.

    I den tid vidnet stod ombord har livbåtene veret på vannet flere ganger, men han kan ikke nu huske hvor eller hvor mange ganger. I Amerika var det ikke blitt tid til båtøvelse eller båtmønstring denne gangen.

    ...

    Fremstod på ny skibets førstestyrmann Jonas Arvesen som oplyste at han nu kunde gi fulde personalia for de 19 ombordværende som det endnu ikke foreligger noen underretning om, nemlig skibets fører og 18 mann.

    Han fremla en fortegnlese over disse 19 personer med angivelse av fødested, fødselsdatum, adresse etc. og bekreftet riktigheten av de givne oplysninger med bemerkning at oplysningene tildels var angitt på grunnlag av mannskapsliste innsendt av skibet før avgang fra London i august d.å.

    Til sin forklaring tilføiet han følnende på eksaminasjon:

    Han er ikke et øieblikk i tvil om at styrbordlivbåten har veret satt på vannet, idet det var full anledning til det. At en flåte var satt på vannet er givet, idet selve flåten såes av ham i det kraftige selvantendende lys fraden. Anderledes med spørsmålet om hvor rakettene kom fra, enten fra flåten eller fra styrbordlivbåten.

    Styrbordlivbåten som sjøbåt kan han naturligvis ikke uttale sig om. Den hadde korkputer utenbords og var som før sagt en fin båt.

    Fra broen på korvetten såes flere, ialfall 3, flåter uten folk. En av disse var en av flåtene på d.s. "Fagersten". Den hadde ikke vindseil opsatt. De andre observerte flåter var av en helt annen type.

    Korvetten fortsatte at lete utover eftermiddagen.

    Styrmann Arvesen uttaler på forespørsel at han kan ikke forstå at 2. styrmann ropte ut at det ikke var nok folk.

    Selv hørte ikke Arvesen dette utrop.

    En av de to lempere, han tror det var Glen, fortalte at folk sto i gangen rett ut for døren til dekk. "Give a man a chance who wants to get out", hadde lemperen sagt idet han sprengte sig mellem folkene og ut på dekk. Da skuten hadde sver slagside og slingret fordi det nu lå helt tvers, var det ikke helt lett at komme over dekkslasten. En av dem fra poopen, matros Bernhoft, fortalte at han hadde måttet krype.

    ...