Maritime inquiry 1939 - 1945

The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.

Date
November 20, 1942
Location
Ca. 240 miles vest for Gibraltar
Cause
Torpedert [av tysk ubåt]
Cargo
Krigsmateriell
Route
Swansea - Gibraltar - Nord-Afrika
Crew list
Delvis
Survived
45
Captured
0
Deceased
3 [3]
Missing
0
  • Abstract

    Date
    December 7, 1942
    Location
    London
    Administrator
    Konsul J. Gregg
    Note
    9 britiske kanonerer reddet - navn ukjent. Ifølge sjøforklaringen også 10 amerikanske arbeider ombord - navn ukjent.

    ...

    Fremstod som 1. vidne Odvar Ditleff ... 2. styrmann ombord. ...

    Vidnet oplyste at noen skriftlig fremstilling av begivenheten ikke var blitt forfattet. Skibets dagbøker og alle skibspapirer gikk tapt.

    Reisen foregikk uten noe uhell indtil 20 november.

    Fredag den 20. november 1/4 over kl. 9 fm. stod vidnet i bestikken foran kartbordet. Skibet ble da rammet av en torpedo, rystet lidt, men ikke meget, løftet sig ikke, ingen krengning.

    Veiret var klart, let bris, smul sjø, sandsynligvis stø kurs. Skibet var på sin vanlige plads i den eskorterte konvoj. 2. maskinist Torkildsen observerte fra dekket av at torpedoen kom og 3. styrm. observerte den fra broen. Efter deres fortelling kom torpedoen tvers inn.

    Brand opstod øieblikkelig ved 4-luken. Torpedoen traffi forkant av 4-luken fortalte folk fra styrbordslivbåtene. Vidnet observerte ikke eksplosjonshullet i skibssiden.

    Kommen ut på dekket så vidnet at et annet skib i konvojen la sig på akterenden truffet av en torpedo. Dette skib tok ikke brand og sank ikke. Sies at vere blitt senket av en britisk destroyer senere.

    Ingen ordrer eller signaler hørtes av vidnet.

    Vidnet hadde forre bakbordslivbåt (nr. 2 livbåt). Skibet hadde 4 livbåter, alle på båtdekket i midtskibsbygningen, 2 på hver side. Den aktre bakbordslivbåt var en motorbåt.

    Vidnets livbåt blev sat på vannet uten uhell og alle tilhørende mann var ombord også førstemaskinisten som imidlertid gikk op i leideren nesten straks han var kommet i båten. Vidnet vet ikke grunnen.

    Vidnet satte av med en gang men før han lot gå hadde han ropt op til styrmannen som han fik øie på på båtdekket og spurte om noen flere vilde vere med.

    Vidnets båt rodde av ca. 1000 meter og de to andre livbåter rodde også en 1000 meter av. Skibet brente i 4-luken og en eksplosjon kunde ventes nårsomhelst idet der i akterkanten av 4-rummet var ammunisjon i lasten.

    Efter en halv time gikk skibet i luften. Da eksplosjonen såes ropte vidnet: Bøi dere ned. Men der kom ingen splinter så langt.

    Motorbåten hadde vidnet like før eksplosjonen observert. Motorbåten lå da ret ned for skutesiden midtskibs; såvidt vidnet kunde se like inn til skutesiden.

    Umiddelbart efter eksplosjonen blev vidnets båt tatt op av et engelsk lasteskib som hadde tatt op de to andre livbåter også.

    Vidnet, stuerten og to mannskaper gikk i en livbåt og fisket op en mannfra en planke og folk fra en flåte, ca. 10, alle fra motorbåten.

    Den engelske gunlayer (fra flåten) fortalte på turen til Gibraltar at han hadde sett den omkomne engelske gunner ligge i vannet død. Vidnet har ikke hørt at noen andre hadde sett noe til den omkomne gunner.

    Man hørte på vidnets livbåt i den tid den lå stille gjentagne ganger med mellemrum små eksplosjoner antagelig fra fyldte bensintanker på store og små automobiler som utgjorde en stor del av skibets last akterut, nemlig i akterkanten av 4-rummet.

    Nesten alle fra motorbåten var mer eller mindre skadet. De blev tildels sendt til en destroyer til foreløbig behandling mens alle fikk behandling på hospital i Gibraltar.

    På hospital i Gibraltar ligger nu 3 norske skadede nemlig: båtsmann Alfred Gjertsen, letmatros Harald Fløisand, byssegut Werner Pettersen.

    Følgende har alvorlig øreskade: maskinmester Sverre Arthur Jansen, f.t. London, 1ste kokk Johan Solvang, f.t. London, 3. maskinist Harry Arendal, f.t. Glasgow.

    ...

    Fremstod 2. vidne Sven Johan Johansen ... 1ste telegrafist ombord. ...

    Vidnet fremla en liste over besetningen, ialt 38 mann, iberegnet føreren. Dessuten var ombord 10 engelske gunnere og 10 amerikanske arbeidere.

    ...

    Sat i en armstol i radiorummet. Det var bare et lite støt av torpedoen. Merket ikke at skibet løftet sig og heller ingen krenging. Lyset gikk momentant.

    Gikk til båtdekket. På veien så en klar høi flamme fra akterskibet. Ledte på båtdekket efter kapteinen og ropte ut om noen hadde sett ham. Fikk det svar at han ikke var deroppe. Gikk til broen og halvveis oppe fikk vidnet se kapteinen. Konfererte med kapteinen om bruk av radioen og fikk det svar at det var ikke nødvendig og at vidnet kunde gå til livbåten.

    Maskinmesteren kom sidste mann i båten, satte fra sig en liten pakke eller lignende og foer op igjen. Vidnet ropte om han var gal. Han snudde sig men sa intet. Vidnet ropte igjen til ham.

    Vidnet la ikke merke til styrmannen.

    Man var 1/4 mil av omtrent de eksplosjonen indtraf. Man hadde hørt små eksplosjoner flere ganger og ved disse blev de lidt mere blaff i flammen som stod stødig hele tiden omtrent mastehøi. Hele flammen var samlet omtrent som om den kom fra en skorsten.

    Vindet observerte motorbåten som gikk tilbake til skibet et par ganger, hvilket man var forbauset over.

    Det var lidt plask en 40-50 meter borte fra båten efter eksplosjonen. Ingen splinter kom til båten.

    En av de engelske gunnere (navnet erindres ikke) fortalte at han hadde sett den omkomne engelske gunner ligge død i vannet med fordelen av hodet bortsprengt. Navnet på den omkomne er John Jones har vidnet hørt her i London.

    ...

    Fremstod 3. vidne Jørgen Koppen ... matros ombord. ...

    Vidnet stod på broen på styrbord side og skrapte rust. Veiret var blikkende stille. Han så ikke torpedoen komme.

    Skibet rystet men krenget ikke. Han så straks en flamme aktenom skorstenen.

    Han hørte ingen ordrer. Han spurte 3. styrmannen som stod på bakbord side hvad det var og 3. styrmannen svarte: Torpedert. Begge gikk straks til båtdekket, likeså rormannen (Skaland). Flere var ikke på broen. Kapteinen så han overhode ikke.

    Kom førstemann til motorbårten og blev heftet der kanskje en 5 minutter. Det var ingen øks der. Han gikk så til 2. styrmannens båt hvor der da stod en mann ved aktre talje. Vidnet gikk til forreste talje. Det tok vel et kvarter eller tyve minutter fra torpedoen kom til man var begyndt at ro av med 2. styrmannens livbåt. Man rodde kanskje en 20 minutter ut og lå stille en halv times tid før eksplosjonen kom.

    Han var så optatt med at ro at han ikke da la merke til motorbåten som han heller ikke senere observerte.

    Det brendte på skibet aktenom skorstenen med en økende flamme og adskillig mørk røk på toppen. Det var biler over hele akterdekket.

    Da maskinmester Jansen hivde en kuffert ned i livbåten og selv kom ned var vidnet nede i livbåten. Jansen gikk straks op igjen.

    Vidnet synes at huske at styrmannen som da såes på båtdekket, ropte på Jansen. Det kom mange ned i livbåten efter Jansen.

    Båtmønstring blev holdt i Gourock lørdag dagen før avreisen. Båtene blev ikke sat på sjøen.

    Vidnet var med da folkene på flåten og de to andre blev fisket op.

    ...

    Fremstod 4. vidne Johan Solvang ... kokk ombord. ...

    Stod i byssen da torpedoen kom og gikk straks sammen med byssegut Pettersen til lugarene og hentet redningsvest, så straks til båtdekket til motorbåten hvor matros Koppen da stod og forsøkte å få op surringen. Da Koppen var gått, kuttet 3. maskinisten surringen med en kniv. Da motorbåten satte av, var 2. styrmanns båt bare et lite stykke av skibet. Man rodde motrbåten ut og var kommet et par hundrede meter bare, da kapteinen ropte motorbåten tilbake. Man hadde nu fått motoren igang.

    På skibet brendte det i 4-luken aktenom skorstenen og røk lå 10-15 meter høi. Hele tiden, også mens man lårte motorbåten, hørte man små eksplosjoner omtrent som et gever.

    Kommen hen til skibet, lårte kapteinen ned sjøsekk og suitcase etc. Han var flere ganger inne og hentet sjøsekker og kufferter og andet som han lårte. Vidnet husker ikke nu enten motorbåten var en eller to ganger borte ved skibet og fikk saker nedlåret. Fra båten av blev det av flere skreket op til kapteinen og styrmannen at de skulde komme ned i båten. Noe svar fikk man ikke. Styrmannen lårte ikke ned noe.

    Kapteinen og styrmannen vilde ha op en mann fra dekket. Ingen vilde gå. Styrmannen sa da at han skulde greie det som var på dekket hvis hanfikk en fra maskinen op til å sette igang pumperne. Vidnet husker at disse ord blev brukt. Førstemaskinisten sa da med en gang at han skulde komme ombord. Det blev forsøkt å få førstemaskinisten op med en line som styrmannen låret. Idet førstemaskinisten ikke greide å komme mer enn et stykke måtte han fire sig ned i motorbåten igjen og netop som han var kommet ned indtraff den store eksplosjon.

    Vidnet blev kastet ut av båten og husker ikke mer før han kom til sig selv under vannet. Smerter i ørene følte han først efter at vere kommet ombord i det engelske skib. Han hører dårlig og er under legebehandling, men har nu ingen smerter.

    ...

    Fremstod som 5. vidne Sverre Arthur Jansen ... førstemaskinist ombord. ...

    Vidnet var meget døvhørt som følge av en meget alvorlig skade han fikk i ørene under eksplosjonen. Han var under legebehandling og hadde veret legebehandlet daglig i Gibraltar og på reisen opover.

    På eksaminasjon forklarte vidnet følgende:

    Skibet blev torpedert kl. 9.15. Han inspiserte da frsyemaskineriet i salongbygningen og skjønte av smeldet at det var torpedo. Han så på sitt armbåndsur som viste 9.15. Armbåndsuret stoppet på kl. 1/2 10, glasset var gått. Han antar at eksplosjonen i skbiet indraf 1/2 10. Han kan tenke sig at det tok ca. 8 minutter fra smeldet til nr. 2 livbåt rodde av.

    Samtidig med smeldet gikk lyset.

    Han fløi til kontoret og hentet der sin redningsvest og 2. maskinistens papirer samt sine egne. Mødte i maskingangen 4. maskinisten som sa at han hadde stoppet maskinen.Låringen av nr. 2 livbåt var ikke begyndt da han kom til båtdekket. Farten var av skibet da båten kom på vannet.

    Gikk op forre leider på bakbord side. Kommen på båtdekket observerte han røk og flamme stå op ved 4-luken og han observerte da at biler som stod på 4-luken var veltet.

    Da nr. 2 livbåten var kommet på vandet og alle som tilhørte båten var ombord (undtagen vidnet) gikk han ned i båten. Efterat vere kommet ned så han at førstestyrmannen var ombord. Han gikk op fra båten idet han tenkte: er styrmannen ombord kan der vere en fra maskinen også. Han stoppet halvveis i leideren. 2. styrmannen ropte ham nemlig tilbake igjen. Imidlertid forsatte han efter at ha tenkt litt. Kommen på dekket sa han fra til båten at den kunde bare ro. Hans tanke var at han kunde ta motorbåten som da endnu hang i taljerne, liggende på vannet. Førstestyrmannen var på båtdekket. Kapteinen hadde han ikke sett. Motorbåten kastet los. Den vendte tilbake for at ta vidnet op. Man hadde da begyndt at høre små eksplosjoner. Der var lastebiler (med store bensintanker) over hele dekket (undtagen mellem salong- og midtskibsbyningene).

    Da motorbåten var kommet kanskje 80 yards ut fra salongbygningen blev båten kaldt tilbake av kapteinen som han da så for første gang. Kapteinen viste sig på broen med en seilduksbetrukket kuffert som han lårte ned i motorbåten og sa at det var skibets papirer. Styrmannen stod da på dekket under broen.

    Derefter kjørte motorbåten forover, men motorbåten blev kaldt tilbake igjen av kapteinen. Man stoppet derfor og kom på høide med boren. Man fikk av kapteinen en sjøsekk ombord. Man kjørte forover. Man blev kaldt tilbake igjen. Dette gjentok sig 4 ganger. Man fikk således 3 sjøsekker og 2 kufferter og en bundt med uniformer foruten kufferten med skibspapirerne.

    Sidste gang båten lå ved skibssiden bad styrmannen - kapteinen var da inne og såes ikke - om at få en mand fra dekket og en mand fra maskinen. Ingen var villig og vidnet tenkte selv at det var galskap at gå ombord. Eksplosjonene var da øket. Vidnet spurte hvad de skulde gjøre ombord. Styrmannen svarte at man vilde ha vand på dekk (d.e. vand i dekksrøret). Vidnet snakket da ikke mere med styrmannen, men bad denne at sende ned en leider. Styrmannen foreslog at vidnet skulde gå op en line som hang ned langs skutesiden. Kommen halvveis greide vidnet ikke mere og bad styrmannen hale sig op. Dette greide styrmannen ikke og vidnet firte sig da ned igjen. Kapteinen såes ikke. Vidnet spurte da båtsmannen som sat ved roret om man skulde kjøre vekk for dette måtte gå galt. Straks efter kom den stor eksplosjon. Man lå da helt klods indtil skutesiden ved salongbygningen.

    Vidnet blev slått ut av båten. Alt vandet var i bevegelse og likesom trakk ham under. Mens han var under overflaten kom en ny eksplosjon. Vidnet fikk et trykk på kroppen og spesielt under brystet og samtidig kjendte han blodet strømme ut av munden. Av denne anden eksplosjon følte han sig likesom løsrevet og fikk fart opover.

    Kommen på overflaten så han at skibet var forsvunnet. Der var vakrester som brandt. Det brendte også på vannet (av olje eller bensin). Han så motorbåten som var i brand men båtsmannen var ombord. Han så en flåte hvorpå befandt sig folk av besetningen på motorbåten. Han svømte til flåten. Ropte til båtsmannen. Det lyktes denne at få padlet motorbåten bort til flåten. På flåten sat man i vann op til livet.

    Alle var der undtagen en av de engelske gunnere. Man speidet efter ham men han var ingensteds at se. Man speidet også efter kapteinen og styrmannen. Det man så var en mand på en planke og en til på en anden planke. Senerehen, nemlig ombord på fartøiet som tok dem op, hørte han at noen hadde sett gunneren flytende på redningsvesten med hodet ned. En engelsk gunner hadde sett dette.

    Man hoiet forgjeves på eskortebåten som lå omkring og øiensynlig var på jagt efter u-båten. Det var efter ca. 2 timer at 2. styrmannen kom med en livbåt og førte dem ombord på et engelsk lasteskib som bruktes som pick-up skib. Alle var skadet mer eller mindre og alle var i en elendig forfatning. Kom iland i Gibraltar den 22de kl. 0200. Tre av de mest skadede blev tat op i en destroyer underveis til Gibraltar til behandling.

    ...

    Fremstod atter 1. vidne 2den styrmann Odvar Ditlef som på eksaminasjon forklarte:

    Vidnet var tilstede under hele indlastningen.

    Det var almindelig kjendt at det var ammunisjon i lasten akterut. Forhollet var at ammunisjonen befandt sig på mellemdekket i akterkant av 4-luken (samt på mellemdekket i forkant av 2-luken).

    Når motorbåtens folk fortalte vidnet at kapteinen og styrmannen var blitt ombord i skibet, blev han forbauset.

    Vidnets mening var at det eneste som hadde været at gjøre var så fort som mulig at komme ifra skibet på grund av ammunisjonen i lasten.

    Torpedoen kom efter kl. 9.10 for han husker at han så på klokken og fortsatte sit regnskapsarbeide.

    Efter de forskjellige oplysninger vidnet fikk bl.a. hvad der blev sagt på det engelske skib, kom eksplosjonen kl. 1/4 før kl. 10.00.

    ...

    Fremstod 6. vidne Gunnar Adolf Daniel Stendahl ... stuert ombord. ...

    Var i sin lugar da torpedoen kom. Tittet ut av lugardøren og så gjennem midtskibsgangen at akterdekket var i lys lue. Det var som en død varme uten trek ikke noe friskt bål. Puttet en dres etc. i et putevar og fra dekket kastet han det ned i livbåt nr. 1 (forre styrbords livbåt). Gikk tilbake og traf kapteinen i døren av dennes lugar. På vidnets tilspørsel til kapteinen om han nkunde vere til hjelp svarte kapteinen at det var såvidt kapteinen kunde se ikke noe at gjøre for skibet brandt. Mere sa kapteinen ikke. Kapteinen var meget blek men svert rolig.

    Gikk så til styrmannen på båtdekket og spurte denne om han kunde gjøre noe. Styrmannen nevnte da at hvis vidnet hadde anledning kunde man få bruk for en sekstant ifald man ikke blev plukket op av eksorten.

    Vidnet hentet foruten sekstanten også en skrivemaskin og lårte disse ting ned i livbåten. Tok derefter skibshunden med sig og gik ned i livbåten. Livbåten passerte torpedohullet det vil si overkanten av dette og vidnet følte på overkanten med hånden. Skutesiden ovenover var helt hel.

    Man blev liggende sammen med livbåt nr. 3 en 1000 yards av. Eksplosjonen som kom efter en 20 minutter kastet noen biter så langt som til båten, men hovedmassen av nedfaldet fra eksplosjonen rak ikke lenger end kanskje 300 yards fra der livbåten befandt sig.

    Ombord på det engelske fartøi hadde man observert at eksplosjonen var kommet en halv time efterat torpedoen traf skibet.

    Vidnet antar at de små eksplosjoner som man hørte kom fra bensintanker på automobiler. Det var flamme op i høide med båtdekket, men av og til blaffet det høiere.

    Eksplosjonen gikk flere hundrede yards op i luften, mente offisererne på det engelske fartøi og de syntes at det var en enorm eksplosjon.

    Det var almindelig kjendt ombord at det var en god del ammunisjon i 4-rummet og at skibet følgelig kunde springe i luften hvert øieblik.

    ...

    Fremstod 7. vidne Karl Angell Skaare ... 4. maskinist ombord. ...

    Hadde vakt. Det blev ikke slått i telegrafen. Han stoppet øieblikkelig maskinen. Idet det var kl. 9.10 at han hadde sendt en smører for at hente maskingutten, kan han tenke sig at torpedoen kom ca. kl. 9.13 - 9.14.

    Lyset gikk og telefonen fra broen kom således straks ut av funksjon.

    Han tok på sig redningsvesten, gik til sin lugar og hentet noen papirer, så til båtdekket og kommen dit observerte han at bilene på akterdekket var en temmelig kraftig brand. Det kom flamme op av luken. Styrmannen så han da ikke.

    Hans livbåt, forre styrbords, var låret allerede. Fra båten så han styrmannen på nedre dekk. Kapteinen så han ikke.

    Man satte av såsnart alle var i båten og rodde vekk fra skibet idet alle mente at skibet vilde blåse op før eller senere grunnet ammunisjonen i lasten så det gjaldt at komme vekk i noenlunde sikker avstand.

    Plater og alskens rusk faldt omkring livbåtene da den store eksplosjon kom, men ingen blev skadet skjønt det så stygt ut. Båten var da kanskje mer end 300 meter fra skibet.

    Før vidnet forlot skibet var det vistkont bare een gang noen eksplosjon. Fra båten observertes flere mindre eksplosjoner og blaff og sus, ikke noe smeld. Een av disse var kraftig og denne gang dannet sig som en stor ildball. Flammen som såes fra livbåten på akterdekket nådde kanskje så høit som til toppen av broen. Men noen ganger blaffet flammen høiere.

    Skibet fik lidt slagside til styrbord. Han kunde merke det ombord. Han observerte fra båten overkanten av torpedohullet. Skibssiden var ellers hel.

    Kommen ut fra maskinen traf han maskinmesteren og rapporterte til denne at maskinen var slått av.

    Da livbåten var kommet et lite stykke fra skibet ropte styrmannen om det var noen som var villig til at sette vann på dekk. Ingen svarte noe hertil. Livbåten rodde vekk.

    ...

    Fremstod 8. vidne Birger Karsten Torkildsen ... 2. maskinist ombord. ...

    Da torpedoen kom var skibet på sin vanlige plads i konvojen. Veiret var klart, småbris. Vidnet var gått fra messen ved 9-tiden og hadde stått en liten stund på dekket. Han stod ved 3-luken (mellem salong- og midtskibsbygningene) på styrbord side, så en strek på vannet, trodde først det var en springer men så streken bli lenger. Han hadde været ute for torpedering før men hadde ikke før sett en torpedo komme. Han jugerte torpedoen til at komme midtskibs og derfor sprang han akterover. Kommen til 4-luken kom torpedoen ret under benene på ham på styrbords side. Støtet føltes ikke hårdt. Han følte sig ikke løftet. Han hørte smeldet og så varmen komme op av 4-luken. Han sprang øieblikkelig forover. Var inde i sin lugar og gik straks til aktre styrbord livbåt som han sat i da den lårtes.

    Styrmannen så han ikke før livbåten var låret og taljerne uthuket. Kapteinen så han overhode ikke. Han hørte ingen ordrer ombord.

    Noen slagside merket han ikke ombord. Fra livbåten såes en svak slagside som nesten ikke øket noe.

    Straks livbåten var på vannet blev taljene huket av. Fanglinen var endnu ikke huket av da styrmannen kom og ropte: Ikke kut fanglinen. Dette sa han to ganger. Vidnet gav allikevel sin kniv til motormann Huth som kuttet av. Annet sa styrmannen ikke. Han har hørt at styrmannen tenkte på at få vann på dekk. Når forhollet var at lyset var gått og dermed viften sat ut av funksjon vilde steamen vere av på 10-15 minutter. Den lille kjele som brukes i sjøen kunde ikke gjøre tjeneste uten viften.

    Fra livbåten hørtes små eksplosjoner lidt mer en geverskud. De kom med mellemrum, ikke i hurtig rekkefølge. Man var like ved torpedohullet og kunde høre disse eksplosjonene gjennem torpedohullet. De kom fra selv 4-rummet. Antagelig skrev de sig fra bensintanker (demisjanger) som var lastet på bilene i rummet.

    Flammen på skibet var aktenom maskinbygningen. Der var sver svart røk. Ret som det var blaffet flammen høiere. Hvor høi selve flammen var kunde ikke sees grundet røkmassen.

    Vidnet er ikke vant med at bedømme avstann tilsjøs. Det var kanskje i ca. 1000 meters avstann at livbåten blev liggende med en annen (hvorpå han observerte stuerten) i nerheten. Den store eksplosjon var helt fenomenal. Nedslag kom en stund efter som en uling og haglskur. Lidt nedslag gik over og forbi båten. Båten blev ikke rammet. Denne eksplosjonen kom kanskje 1/2 time efter torpedoen.

    Vidnet antar at torpedoen ikke var serlig kraftig. Ombord på en 10000 tonner ("Triton") stod han ved 4-luken på bakbord side da gtorpedo kom på bakbord side. Han blev den gangen løftet op i luften, lasten fløi omkring ham og skibet sank på nopen minutter med sver slagside.

    ...

    Fremstod 9. vidne Arne Wisløff Olav Marcelius ... matros ombord.

    Vidnet vasket kler i badet. Efter torpedoen gikk lyset med en gang. Han gik over akterdekket langs rekken på bakbord side. Kommen til båtdekket hørte han de første av småeksplosjonene. Det var ikke noe egentlig smeld av dem. Man var de annu ikke begyndt at fire ned vidnets livbåt , nr. 1 livbåt, forre på styrbord side. Stuerten var en av de sidste som kom til båten. Han var eneste offiser på båten.

    Livbåten lå med taljerne avhuket og ventet på styrmannen som tilslut kom tilsyne på båtdekket efter at man lenge hadde ropt på ham og efterat livbåten hadde ligget nedlåret og ventet på ham i 10-15 minutter. Styrmannen spurte da efter en maskinmann til at sette vann på dekk. Av motormann Øyan blev svart at det var helt håpløst at begynne med at sprøite vann på flammen. Alle på båten var enig heri.

    Vidnet ropte til styrmannen og spurte om han vilde vere med livbåten. Hertil svarte styrmannen nei. Efter at han var gått blev det av flere ropt efter ham før fanglinen blev kuttet.

    Man drev forbi torpedohullet som man så øverste del av. Det var i akterkant av 4-rummet. Der var buler i skibssiden akterover, i 5-rummet.

    Man lå en stund bare et lite stykke fra skibet idet man hadde observert at motorbåten kjørte bort til bakbord side av skibet. Imidlertid tiltok småeksplosjonene og man rodde videre og blev liggende på en avstann som kanskje var 1000 meter. En sver røkmasse med flammer i stod over hele akterskibet meget høiere enn midtskibsbygningen. Denne røkmassen var blitt større og større efterhvert.

    Efter eksplosjonen kom noen splinter rundt livbåten. Vidnet og et par andre hoppet overbord da de så jernstykker i luften.

    ...